Den lengste reisen er reisen innad. Den som valgte sin skjebne, som våget ferden mot sin egen bun. Skrev Dag Hammarskjold
The longest journey is the journey inward. Those who chose their fate, who dared the journey towards his own bun. Wrote Day Hammerskjold


Livet reduseres til et uvettig race mellom ulike prosjekter og til vage ord om at << siden – når jeg får tid – skal jeg tad det med ro.>>

Life is reduced to a senseless race between the various projects and vague words that < < page - when I have time - I'll tad it easy. > >

Mange – også yngere mensker – oppdager at de ikke har tatt seg tid til å leve.De har bare arbeid og slitt ( for hva ? ) og har ikke orket eller vært i stand til å beskytte sitt eget livsrom, særlig farlig lever de som ælsker sitt arbeid og blir nervøse når det ikke << skjer noe.>>

Many - including yngere mensker - discover that they have not taken the time to leve.De only work and struggled ( for what ?) And have not been able or unable to protect their own living space , particularly dangerous , they live as ælsker their work and get nervous when there < < happens . > >

Jeg hører ofte: << jeg innså altfor sent at jeg ikke hadde unnet meg å leve. >> Owe Wikstrøm

I often hear : < < I realized too late that I had not indulgent me to live. > >
Owe Wikstrom

Vi mangler tid til å oppleve de virkelige drama I den eksistensen vi er blitt tildelt. Dette gjør at vi eldres.

We lack the time to experience the real drama of the existence we have been awarded . This makes us senior citizens .
Walter Benjamin

Hva skjer når man har mistet evnen til å stanse opp, når rasløsheten er blitt en del av livet ? Hva slags liv fører man når ordet trifsel stort sett bare er et mine som man ser tilbake på ( << før hadde vi tid, vi spiste sammen, møttes og pratet og lo >> ) eller et håp man ser fram mot ( << tenk når vi får en langhelg, når vi får ferie eller går av med pensjon, da skal det bli bra. >> ) Owe Wikstrøm

What happens when you have lost the ability to pause, when rasløsheten has become a part of life? What kind of life leads you reach the word trifsel mostly just a memory as you look back on (<<before we had time, we ate together, met and talked and laughed>>) or a hope you look forward to (<<think when we get a long weekend, when we get vacation or retire, then it will be good.>>)
Owe Wikstrom 


                                      HOME


Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE